Råvarer fra A-Å - Ikke tråkk i spinaten! – Dinmat.no



Temasider


Ikke tråkk i spinaten!

Barndommens traume er for lengst glemt. Nå er spinat smakfull supermat og brokkolien en søkkrik vitaminbombe.

 

Spinat var et mareritt. Heller snegler og froskelår som var festmat hjemme i Frankrike. Men spinat var hverdagskost, og når jeg kjente lukten av den grønne grauten idet jeg kom fra skolen, vrengte magen seg. For dette var i de tider da vi ikke fikk gå fra bordet før maten var spist.

Det skulle gå mange år før jeg ble venn med spinaten.

 

Skippermat

Foto: Trygve Indrelid

Pinjekjerner, pesto og spinat - sundt og godt! (Foto: Trygve Indrelid)

Skipper'n gjorde alt for å overbevise barn om at spinat gjorde dem uovervinnelige. Han åpnet en boks og helte i seg, mens musklene i overarmene vokste seg større. Nå viser det seg at det ikke bare er på tegnefilm at de grønne bladene gjør oss sterkere.

Ifølge en artikkel fra New Scientist har forskere funnet et steroid i spinat som setter i gang proteinsyntesen i musklene.

I beste fall øker muskel-produksjonen med 20 prosent.

Et annet forsøk ble gjort ved å gi rotter injeksjoner med steroidet, og allerede etter én måned, viste de større muskelkraft.

Men før du kaster deg over spinaten, skal du vite at du må spise minst ett kilo om dagen for å få i deg like mange steroider som i forskningsforsøkene. Uansett er den full av C, A, E og K-vitaminer, magnesium, antioksidanter og kalsium.

 

Grønn hånd

Spinat kommer trolig fra Persia der den ble dyrket for over 2000 år siden. Navnet kommer fra det persiske «ispanai» som betyr grønn hånd. Kineserne kalte den for «persisk urt» og første gang vi hører om den i Kina, er når keiseren i år 647 får spinatplanter i gave fra kongen av Nepal, skriver matkjenneren Henry Notaker i Appetittleksikonet. I middelalderen kom den til Europa og ble populær som fastemat blant kongelige. Den er også kalt for magens feiekost.

I tillegg til å gjøre nytte som renholder, er spinat brukt som fargetilsetting. Ifølge Schønberg Erken er spinat perfekt som fargeforsterker, og et langt sunnere alternativ enn alle de kunstige stoffene.

 

Foto: Jan Soppeland

Brokkoli er søkkrik på jern, A-vitaminer og nyttige antioksidanter. (Foto: Jan Soppeland)

 

Små trær

Du spiser stengelen som asparges og blomsten som blomkål, skrev en botaniker på 1700-tallet. Navnet broccoli er flertallsformen av det italienske broccolo, som betyr kålskudd og kalles også for blomkålens bror. Brokkoli ligner minitrær og er proppfulle av vitaminer. Kan knaskes rå, wokes, dampes og er så sunne at det er bare å hive innpå.

Brokkoli har vært kjent i Middelhavsområdet i hundrevis av år og trolig var det romerne eller etruskerne som dyrket fram denne varianten. Den ble videreforedlet i Toscana og herfra tok Katarina av Medici den med seg til Frankrike da hun giftet seg med Henrik 2.

Brokkoli er søkkrik på jern, A-vitaminer og nyttige antioksidanter.

Både brokkoli og sikkert flere sunne saker på grønnsakslisten har gjort seg til uvenner med mange barn. Men her handler det om pedagogikk, mener kokken og matskribenten Anne Larsen.

Hvorfor ikke gjøre grønnsaker fristende ved å si at det smaker fantastisk, er eksklusivt og at den som får smake, virkelig er heldig?

 

Gode middager med spinat og brokkoli

Det finnes mange måter å tilberede spinat: Både koking, damping og steking er vanlig. Men alle går i grunnen ut på omtrent det samme, for spinaten inneholder så mye væske at den ender opp med å bli kokt eller dampet nesten uansett hva du gjør.

Jeg velger å steke spinaten i en tørr panne i håp om å brenne den litt før den svetter ut all væsken, for det setter fin smak, sier Andreas Viestad og har gjerne finhakket løk og hvitløk oppi sammen med spinaten.

 

Spennende arabisk variant: Ha i løk, gjerne karamellisert løk, spisskummen, paprikapulver, litt kanel og salt.

 

Variant med urter og feta: Rør inn litt revet gulost eller feta. Ha på urter: gressløk hvis du bruker gulost eller gruyère (fast løypeost som lages av kumelk). Og mynte sammen med feta.

Kremet spinat

Ingredienser:

2 sjalottløk, i skiver eller finhakket 

1 fedd hvitløk, i skiver eller finhakket 

250 gram renset og vasket spinat 

2 ss smør 

1 ½ dl fløte 

1 ss dijonsennep

Salt og pepper

 

Rens og vaske spinaten.

Kok opp fløten i en liten kjele og la den koke litt inn så tykner.

Fres løk og hvitløk i smør til det er gyldent, tilsett spinaten og fres til den så vidt faller sammen.

Bland med fløten og smak til med sennep, salt og pepper.

Passer for eksempel godt til røykt kolje!

 

Det er mange gode grunner til å elske brokkoli, mener kokken Tom Victor Gausdal. Ikke bare er den smakfull og godt tilbehør, men den er supersunn og stappfull av C-vitaminer, karoten og mange mineraler.

Bare husk to ting:

1. Ikke kok den for lenge – den skal helst være frisk og grønn i fargen når du tar den opp av gryta.

2. Ikke kast stilken. Den er like sunn som resten og kan for eksempel skrelles og kuttes i tynne skriver og kokes med resten av brokkolien.

 

Et godt tips: Brokkoli er vanvittig godt med nøtter. Prøv med noen ristede hasselnøtter!

Brokkolipuré  

Ingredienser:

1 brokkoli

Salt

2 ss smør

 

Ha broccolien i biter i fosskokende lettsaltet vann. Kok i fire minutter, ta opp og rist av vannet, kjør i en mikser med smøret og smak til med salt.

Vil du ha en mildere og mer kremet variant, kan du ha litt melk eller fløte oppi.

Kan også kombineres med blomkål eller spinat. Dermed har du et deilig tilbehør som kan erstatte poteter.

Potet- og brokkoligrateng

Ingredienser:

4–5 dl tykk hvit saus 

Litt kajennepulver 

Salt og pepper 

500 gram poteter 

1 løk, helst nyløk, i båter 

1 brokkoli 

4 ss ristede pinjekjerner 

50–100 gram revet ost

 

Start med å lage hvit saus som smakes til med litt salt, pepper og kajenne.

Potetene kokes helt møre i saltet vann og deles i skiver. Hvis skallet er tynt og fint, kan det godt sitte på (nypoteter).

Brokkolien og løken forvelles raskt i kokende saltet vann. Pinjekjernene ristes i litt olje til de er gyldne.

Alt legges i en fin gratengform som smøres med smør langs kanten.

Legg alle ingrediensene hulter til bulter, krydre med nykvernet sort pepper og event. litt ekstra salt.

Den kokte sausen helles over det hele. Topp med ost.

Stekes i ovnen på 200 grader i 10–15 minutter.

 

Kilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt, «Appetittleksikon» av Henry Notaker, «Hvordan koke vann» av Andreas Viestad og «Familiekokeboka» av Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen.

 

Fædrelandsvennen 2011





Saker på forsiden nå



Vi har testet dem. »



Gode, raske og lettlagde kaker til den store dagen. »



Finn din favoritt blant disse oppskriftene på fløteis og sorbeter. »