Matindustri - Nå skal matavfallet reduseres – Dinmat.no



Temasider


Nå skal matavfallet reduseres

I Norge kastes 25 prosent av all mat som produseres. Matavfallet er et stort samfunnsproblem.

 

– Det å produsere mat er en større miljøbelastning enn emballasje. Mens emballasjen hoper seg opp og blir lett synlig, så tenker vi ikke så mye på selve produksjonen av maten, sier rådgiver Kjersti H. Trømborg i Nofima.

I forskningsprosjektet Reduksjon av matavfall i verdikjeden samarbeider Norima med Østfoldforskning, SIFO og industri- og dagligvaresektoren. Målet er å kartlegge og iverksette tiltak mot matavfallet i Norge.

 

Hele verdikjeden

– Vi skal undersøke hvor stort dette problemet er. Prosjektet skal gå over fire år med fokus på forskning på hvordan matavfallet kan begrenses gjennom tiltak i hele matens verdikjede. Prosjektet gjennomføres parallelt med et mer handlingsorientert prosjekt der alle de viktigste aktørene langs matens verdikjede deltar.

 

LES MER: Matberget

 

I tilsvarende undersøkelser fra England, viser det seg at opptil en tredjedel av mat som blir produsert går i søppelet.

– Dette er ekstremt mye, sier Trømborg.

 

Holdbarhet største årsak

Gjennom en tidligere studie, fant forskerne ut at 25 prosent av mat fra butikkene kastes. Nå er målet å finne ut hvor mye som blir kastet av forbrukerne.

– Vi skal kartlegge hva som blir kastet, og så gjøre spørreundersøkelser for å få rede på hvorfor. De tallene vi har fra tidligere spørreundersøkelser viser at den viktigste årsaken til at folk kaster mat ofte går på holdbarheten.

De neste på listen er mat som har tapt kvalitet, og så at den er glemt i kjøleskapet. Vi kjøper også for mye mat, lager for store porsjoner, og kjøper for store enheter. Noen kaster alle rester.

 

Foto: Nofima

RÅDGIVER: – Det å produsere mat er en større miljøbelastning enn emballasje. Mens emballasjen hoper seg opp og blir lett synlig, så tenker vi ikke så mye på selve produksjonen av maten, sier rådgiver Kjersti H. Trømborg i Nofima. (Foto: Nofima)

Plukkanalyser

– Vi må kartlegge de forskjellige leddene. Nå foregår det undersøkelser i 30 butikker, som skanner alt de kaster. Etterhvert kommer vi blant annet til å gjennomføre plukkanalyser i en del kommuner, der vi ser gjennom søpla for å se om maten som blir kastet faktisk er dårlig, eller om vi kun ser på datomerkingen, sier Trømborg.

– På basis av den kunnskapen skal vi se hva vi kan gjøre for å redusere avfallet. Vi må se på prosessene og emballasjen, og bruke kampanjer for å øke forbrukernes forståelse.

 

Endre holdbarheten

Et viktig tiltak som kan gjøres, er å se på om det er mulig å endre på produktenes holdbarhet. Dette kan bidra til at mer av maten blir solgt før varene er utgått på holdbarhet og hindre matavfall fra butikken.

– For industrien er dette et vanskelig dilemma, da de må sikre at maten er trygg og har god kvalitet, samtidig som maten har riktig holdbarhetsmerking som unngår unødvendig svinn. Det viktigste elementet er selvfølgelig at maten fortsatt skal være trygg for alle, slik at ingen blir syke.

Emballasjen er også et viktig punkt å ta fatt i.

– Emballasje er ofte lite brukervennlig. For eksempel er det greit med påleggspakker som kan lukkes igjen, slik at kvaliteten bevares selv etter åpning.

 

Fakta / datostempling

Det er vanskelig å orientere seg innenfor dagens matmerking. Her er Mattilsynets definisjoner på de to mest brukte formuleringene:

 

SISTE FORBRUKSDAG: Lett bedervelige matvarer som kjøtt, fisk og melkeprodukter er merket med «siste forbruksdag».

Den har alltid angitt oppbevaringsmåte. Etter siste forbruksdag kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet.

Det er forbudt å selge lett bedervelige matvarer etter «siste forbruksdag».

NB: Men også melkeprodukter som har passert overskredet datoen kan i mange tilfeller fint brukes, til eksempelvis vaffelrøre.

 

BEST FØR: Mat med denne formuleringen kan spises etter at datoen har gått ut, dersom varen fremdeles har brukbar kvalitet.

Denne datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir dårligere. Med kvalitet menes egenskaper som smak, farge og konsistens.

Varer merket med «Best før» kan fortsatt selges etter at datoen er gått ut, så lenge varen har akseptabel kvalitet.

NB: Stemplingsdatoen på egg kan du trygt ta med en klype salt. Oppbevart i kjøleskap, kan de holde i ukevis etter utløpet av datostemplingen. Årsaken er at Norge må følge strenge EØS-regler, selv om vi ikke har problemer med salmonellabakterier i egg.

 

(Kilde: Bergens Tidende)

 

Foto: Kristian Jacobsen/Pål Christensen

MATAVFALL: – Etterhvert kommer vi blant annet til å gjennomføre plukkanalyser i en del kommuner, der vi ser gjennom søpla for å se om maten som blir kastet faktisk er dårlig, eller om vi kun ser på datomerkingen, sier rådgiver Kjersti H.Trømborg i Nofima. (Foto: Kristian Jacobsen/Pål Christensen)

 

Hygiene i hjemmet

Et relevant prosjekt Nofima jobber med går på hygienen i hjemmet.

– Vi kan for lite om å ta vare på maten. Dette dreier seg blant annet om temperaturen i kjøleskapet, og forståelsen av å behandle matvarer. For eksempel når vi spiser en lang frokost, så bør en sette inn de mest kritiske varene i kjøleskapet, slik at de ikke står ute i flere timer og forringes, sier Trømborg.

 

LES MER: Mathygiene i hjemmet og Middag med ny design

 

– Det er relativt lite smittefare i Norge, så vi har ikke hatt det store behovet for å passe på kjøkkenhygienen som i mange andre land.

 

Restemat

Alle kan bidra med å redusere matavfallet i sitt eget hjem. Under artikkelen har vi samlet en del oppskrifter på restemat, for å hjelpe deg på veien.

 

Dinmat 2010





Saker på forsiden nå



Gode, raske og lettlagde kaker til den store dagen. »



Finn din favoritt blant disse oppskriftene på fløteis og sorbeter. »



Rømmegrøt og spekemat er en sikker vinner. »