bedre for miljøet med øko

Sjekk ut dette:
Oikos -organisasjonen for øko-bønder og forbrukere kommer med motsvar på sine nettsider i dag.

Det er ikke bare forbrukerens helse som bør telle når man skal vurdere helserisiko eller helsegevinst, knyttet til økologisk mat. Faktorer som påvirker bøndenes og forbrukernes helse på matens vei fra jord til bord, må også tas med i regnestykket.



Når Line Emilie Tvedt Sverdrup, i Aftenposten 23.02.2009, uttaler seg om at helserisikoen er like liten for ikke-økologisk mat, som for økologisk mat, unnlater hun å nevne en rekke forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk mat, både på produksjons- og på produktnivå.



Også bondens helse bør skånes

En av de største forskjellene mellom økologisk og konvensjonelt drift i et helseperspektiv, er risikoen som miljøet og bøndene utsettes for under produksjonen når det brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider).


Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 3 millioner mennesker årlig forgiftes av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, hvorav 20 000 dør. En stor del av dette skjer i u-land, i forbindelse med at midlene blir brukt ute på åkrene. Men også i Norge og våre naboland er det funnet sammenheng mellom sprøytemiddelbruk og ulike helseplager og sykdommer blant bønder og gartnere, slik som økt fare for fosterskade og kreft.


Effekten av sprøytemidlene er vanskelig å beregne

En av de store utfordringene med sprøytemiddelbruk, er nettopp å fastslå både miljømessig og helsemessig risiko ved bruk av disse midlene. Mange effekter klarer man ikke å måle før det har gått flere tiår, og selv om midlene da blir trukket fra markedet, kan skaden de har forårsaket være vanskelig å bøte på. I Danmark sliter man med høye forekomster av sprøytemiddelrester i grunnvannet som et resultat av langvarig konvensjonell drift.


En ytterligere utfordring er at en rekke stoffer endrer effekter når de kommer i kontakt med andre. Denne effekten, kalt cocktaileffekten, er det forsket svært lite på, men man har blant annet kunne dokumentere at eksponering for ulike sprøytemidler gir f.eks. større sannsynlighet for Parkinsons sykdom og ulike typer av kreft.


I økologisk landbruk er kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider) forbudt. Dette betyr at man reduserer risikoen for helseproblemer betraktelig for bøndene i økologisk drift i forhold til konvensjonell drift.


Store ringvirkninger for miljøet

Pesticidene påvirker ikke bare de organismer som de er ment å skade, men også resten av økosystemet, både direkte og indirekte. Foruten direkte giftvirkning på for eksempel meitemark, bier, fugler og flaggermus, kan virkningen av kjemiske sprøytemidler også være indirekte i form av reduksjon i mattilgangen (mindre insekter, mindre ugrasfrø osv) for fugler, dyr og insekter i områdene på og rundt gårdene. Andre indirekte virkninger er knyttet til formeringen, f.eks hos ferskvanns-tanglopper, flaggermus, mus og frosk. Det har vist seg at konsentrasjoner langt under grensen for fysisk skade allikevel kan true artens overlevelse.


Fravær av kjemisk-syntetiske sprøytemidler i økologisk landbruk er en av årsakene til at det ofte kan konstateres et større biologisk mangfold både på og rundt økologiske gårder enn på konvensjonelle gårder.




Færre negative og flere positive stoffer i maten

At kjemisk-syntetiske sprøytemidler ikke benyttes i produksjonen gjenspeiles selvsagt også i forhold til funn av sprøytemiddelrester i maten. Økologisk mat testes for sprøytemiddelrester ti ganger oftere enn konvensjonell mat. Mens det i konvensjonell frukt og grønt, blir funnet rester i over halvparten av alle prøvene, ble det i 2008 funnet sprøytemiddelrester i kun 2 prøver på økologisk frukt og grønt av totalt over 150 prøver.


I tillegg til fravær av sprøytemiddelrester, er det kun 10 % av tilsetningsstoffene for konvensjonell mat som er lovlig å bruke i økologisk mat. Alt av kunstig aroma og fargestoffer er strengt forbudt, i tillegg til de fleste konserveringsmidler. En del mennesker opplever dermed mindre ubehag og reaksjoner når de spise økologiske produkter med færre tilsetningsstoffer.



Selv om man ikke pr. i dag entydig kan fastslå at økologisk mat inneholder flere sunne stoffer enn konvensjonell mat, har man flere studier som indikerer at driftsmetoden kan føre til en slik forskjell. Det er blant annet funnet mer c-vitamin, mer antioksidanter og høyere nivåer av sporstoffer i økologiske planteprodukter. I animalske produkter har man målt høyere innhold av gunstige fettsyrer, som Omega 3 og CLA, i tillegg til høyere nivå av e-vitamin.



Hvilken samlet helsemessig effekt fraværet av de negative stoffene og innholdet av de positive stoffene kan ha å si for mennesker, er det forsket lite på, men det er konstatert gjennom flere studier at de som spiser økologisk mat har radikalt lavere nivåer at sprøytemiddelrester i urinen, enn de som spiser konvensjonell mat. I tillegg har man målt høyere forekomster av nettopp vitaminer og antioksidanter.