Temasider

- Overvekt blant barn er dessverre blitt veldig vanlig. Utviklingen er voldsom og alarmerende. Etter mitt syn bør ikke det norske samfunnet være seg bekjent av dette, sier indremedisiner Fedon Lindberg.

Foreldre som er fanget i den såkalte tidsklemma er nødt til å forsake noe for å rekke alt det viktige de skal. Ofte er det måltidene, gjerne middagen, dette går ut over, mener Lindberg. Måltidene består alt for ofte av bearbeidet mat med for mye sukker, stivelse og usunt fett.

- Stressede foreldre bør prioritere opp kostholdet i hjemme. Hva er viktigst? Er det barna? Da er det viktig at en investerer i barna ved å gi dem sunn mat, og nedprioritere noe annet enn måltidene, poengterer Lindberg.

Ingen kur

Men mannen som mer enn noe annet er kjent for ”Fedon-kuren”, som har hjulpet mange å gå ned i vekt, har ingen kur på lur for overvektige norske barn.

- Løsningen er ikke slanking - verken for barn eller voksne - men sunnere kosthold og livsstilsendring, sier han. - Det hjelper imidlertid å tilegne seg kunnskap, slik at man kan foreta kloke valg i hverdagen.

Fedon Lindberg er bokaktuell med "Barn i balanse" som han har skrevet sammen med klinisk ernæringsfysiolog Merete Hansen-Møllerud.

Et moderne eksperiment

Lindberg og Hansen-Møllerud innleder boka med å hevde at barns kosthold er blitt et moderne eksperiment med store innslag av fast food og søppelmat. Samtidig konstaterer forfatterne at det spises alt for lite naturlig og ubearbeidet mat som grønnsaker, frukt, bær, egg og fisk.

- Myndighetene og matvareindustrien må sette i gang tiltak, sier Lindberg og trekker frem nøkkelmerking av sunne matvarer som et positivt eksempel, selv om han ikke synes at selve merkeordningen er god nok. Han mener imidlertid at merkeordningen man bestemmer seg for bør bli obligatorisk for alle matvarene.

- Foreldre og skole har et særlig ansvar for å tilby barna mat som er gjennomtenkt og sunn, sier Lindberg.

- Den viktigste regelen for godt kosthold er variasjon, sier Lindberg og viser til at vi har 8-10 hovedmatvaregrupper å velge mellom, ikke bare kornvarer og meieriprodukter.

Brødet ut av matboksen

Det er ingen hemmelighet at Lindberg mener det norske kostholdet inneholder for mye brød og korn. Det gjelder også matboksen til barna.

- Vi kan godt spise brød, men ikke bare brød. Barna trenger variasjon i kosten for at det skal bli balansert.

- Hva er da den optimale lunsjen?

- Det er avhengig av hva barnet spiser i løpet av dagen, men brødmat bør kun serveres som ett av måltidene, svarer Lindberg.

Det vil si at hvis barnet spiser brød til lunsj så bør frokost, middag og kvelds være fra andre matvaregrupper. Lindberg understreker at brødkvalitet er viktig – jo grovere desto bedre.

- Vær sammen med barna

Barnas helse og velvære må være en topprioritet for foreldre syns Lindberg.

- Har man bestemt å ha barn, så følger et stort ansvar med. Barna må prioriteres svært høyt, noe som betyr at man kan bli nødt til - i alle fall mens barna vokser opp – å kanskje senke noen av ambisjonene i forhold til karriere. Ingen er supermenneske som kan oppnå alt.

Han er også opptatt av at foreldre spiser sammen med barna, men det viktigste er at familien møtes. Gjerne rundt middagsbordet, men ikke nødvendigvis.

- Alle trenger ikke å spise, men det er viktig å samles og snakke med hverandre, sier Lindberg.

- Det er foreldrenes ansvar å servere barna sunne alternativer å spise, men barna må selv få bestemme om de har lyst å spise og hvor mye.

Foreldre har ansvar for å hindre overvekt

Barn som er disponert for å bli overvektige har denne egenskapen i genene. Likevel er det miljøfaktorene som avgjør om og når et barn blir overvektig, hevder Lindberg i boken ”Barn i balanse”.

- Foreldrene må starte med seg selv og sitt eget kosthold, forklarer Lindberg og viser til sine tolv tips for at barnet ditt skal få en sunnere vekt.

- Det er viktig at det finnes fornuftige alternativer tilgjengelig når barna blir sultne.

Både for og imot skolematordning

Lindberg etterlyser offentlig skolematordning i kampen mot usunne og overvektige barn, men han tror ikke denne ordningen kan komme i gang raskt.

- Kunnskapen er alt for dårlig. En skolematordning vil ta tid å etablere, og går man for raskt frem kan tilbudet bli dårlig. Det må gjennomføres pilotprosjekter for å skape infrastruktur og kunnskap, sier han.

Derfor anbefaler Lindberg at hver enkelt foresatt i mellomtiden tar skikkelig ansvar for hva barnet spiser mens det er i barnehagen, på skolen og skolefritidsordningen.

Oppfordring til myndighetene og matvareindustrien

Samtidig som foreldre gjør en innsats mener Lindberg det er helt vesentlig at matvareindustrien og dagligvarebutikkene tilbyr sunnere bearbeidet, ”lettvint” mat, og at myndighetene sørger for et regelverk som gjør det mindre attraktivt å selge usunn mat. Som ved for eksempel sunnhetsmerking av matvarer.

Lindberg har konkrete råd til myndighetene som blant annet:

- Høye avgifter på sukkerholdig mat og drikke

- Gratis frukt og grønt i skole og barnehager

- Momsfritak på frukt og grønt

- Helsestasjon for voksne (når foreldre får bedre livsstil har det en indirekte effekt på barna)

- Økt opplæring om mat i skolen

- Massemediekampanjer for å fremme sunnere kosthold og livsstil

dinmat 2008

Har du innspill? Legg gjerne inn din kommentar under. (Du må logge inn for å kommentere.)