Temasider

Med litt fantasi kan du gi barnet ditt et daglig festmåltid i matboksen. Matpakken rommer et av de viktigste måltidene for norske barn, mener Sundfør.

- Barna fortjener at foreldrene sender med dem noe godt å spise. Det er enkelt å skaffe seg en oversikt over hva en god matpakke bør inneholde. Jeg vil si det er latskap og ansvarsfraskrivelse, dersom foreldre påstår at dette er vanskelig, sier Sundfør.

- Det er bare tøys at matpakka må være kjedelig, sier Sundfør som kaller matpakken for en “fantastisk oppfinnelse”.

factbox 

plussMat+

Tine Sundfør

I en helt ny video-serie vil vi på dinmat-sidene fokusere på sammen-hengen mellom mat, helse og trivsel.

Programleder Tine Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog og ekspert på kosthold, trening og helse. Samtidig er hun aktiv småbarnsmor som vet hva hverdagen krever.

Vi lanserer nye programmer i plussMat-serien hver torsdag.

- Ved å variere matpakken med det du finner under punktene 1 til 4 og ved å gi barna dine riktig drikke til, så sørger du for at de får et sunt lunsjmåltid på skolen. Da hjelper du dem til å få mest mulig ut av skoledagen. De lærer mer og klarer lettere å holde humøret oppe – de får det rett og slett bedre på skolen, sier Sundfør.

- Du kan jo også variere ved å sende med dem rester fra middagen, dersom gårsdagens middag var sunn og velsmakende.

Gjøre selv

- Et godt tips er å la barna lage sin egen matpakke – eller i hvert fall la dem få hjelpe til. Mange av oss har det travelt om morgenen, og det er ikke alltid tid til å la små barn styre med matpakker. Likevel vil du oppleve at barna spiser mer av de matpakkene de selv har vært med på å lage, hevder Sundfør.

Variasjon er viktig

- Det er viktig å sørge for at barna får i seg nok av de riktige næringsstoffene, forteller Sundfør.

For mindre barn er spesielt D-vitamin, jern og protein viktig. Sundfør viser til nyere kostholdsundersøkelser som har vist at det er disse næringsstoffene flest norske barn får for lite av. I tillegg er det viktig å begrense inntaket av mettet fett og sukker.

- D-vitamin er viktig for at vi skal få et sterkt skjelett. D-vitamin finnes i fet fisk som for eksempel laks, ørret, makrell og sild og i svolværpostei og tran. Det er også tilsatt i for eksempel ekstra lettmelk, smør, margarin og noen typer gul ost.

- Jern inngår i røde blodlegemer og har som oppgave å frakte oksygen rundt i kroppen. Hvis man har for lite jern føler man seg slapp, svimmel og blir lettere andpusten. Man får nedsatt arbeidskapasitet og lavere motstandskraft mot infeksjoner. Jern finner du mye av i grove kornprodukter, magert kjøttpålegg, leverpostei, grønne grønnsaker og jernberiket prim og brunost.

- Proteiner er byggestener i kroppen. De skal bygge opp og vedlikeholde muskulaturen og i tillegg sener, bindevev og en del hormoner og transportmolekyler i kroppen. Proteiner finner du mye av i kjøtt, fisk, fugl, egg, melk og melkeprodukter.

Med enkle grep blir matpakken litt mindre kjedelig og mye morsommere å spise. (Foto: Erik Hannemann)

Drivstoff

Det er viktig at lunsjen inneholder energi som varer og som bidrar til et stabilt nivå på blodsukkeret. Når det nærmer seg lunsjtid er det gjerne gått flere timer siden frokost og blodsukkeret er på vei nedover. Parallelt med at blodsukkeret synker, synker også overskuddet og energien vår. Da er det viktig å fylle nytt drivstoff.

- Dersom barna spiser mat med mye sukker og hvitt mel får blodsukkeret et skikkelig hopp, men etter kort tid går blodsukkeret rett ned igjen. Det er svært uheldig, sier Sundfør.

Et godt sammensatt måltid med litt protein, litt sunt fett og karbohydrater med mye fiber, vil derimot gi moderat blodsukkerstigning opp til optimalt nivå. Der vil blodsukkeret ligge frem til neste måltid om tre til fire timer. For å få et stabilt blodsukker og energinivå og for at barna skal få alle de næringsstoffene de trenger, må de få en variert og riktig sammensatt matpakke.

- Akkurat det samme gjelder for maten vi voksne spiser til lunsj. Vi trenger riktig påfyll av næring for å få mest mulig ut av dagen.

Matpakka holder stand

I følge undersøkelsen Spisefakta 2007, spiser nesten 25 prosent av oss matpakke hver dag, et tall som har holdt seg stabilt de siste årene. Så matpakken holder stand mot andre lunsjordninger.

Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte i periopden 2003 til 2006 et prøveprosjekt omkring temaet “Fysisk aktivitet og måltider i skolen”.

Omtrent 70 prosent av barneskolene og halvparten av ungdomsskolene som deltok i prosjektet mente at med bedre skolema ble elevene mer konsentrerte og det sosiale miljøet ble bedre.